Hallo, atm sitter jeg i mørket helt alene å spiser kake. Mens jeg ser på alle de kule bildene av meg selv på photo booth.
Okey,lite liv? Ja.




Fortiden,så stopper jeg opp... og tenker "jeg savner virkelig gamletider, eller sommerferien spesielt" men i det øyeblikket jeg savner aller mest så tenkte jeg ikke på "åy,dette kommer jeg engang til å savne" 
Nå, sier alle.. du må nyte alle øyeblikkene du har osv blablabla, men jeg ser liksom ikke grunnen i det, fordi det skjer ingenting fortiden som jeg kommer til å huske. Jeg sitter bare her inne og tenker på hvor mye jeg savner alle minnene i sommerferien og alt annet.

Sommerferien 2011, akkurat i den tiden jeg tok akkurat dette bildet, var den beste tiden i hele mitt liv. Selvom jeg var trist akkurat der og da.. men jeg ante ingenting om hvor mye jeg virkelig komt til å savne akkurat den dagen jeg satt å gråt pga akkurat den tingen.. det var vondt, men dette er vondere.
Jeg savner det,rett og slett.